Ludwig van Beethovens "Ode to Joy" ble komponert i 1824, i den siste satsen av hans siste, og uten tvil mest berømte, symfoni, Symfoni nr. 9. Premieren fant sted i Wien 7. mai 1824, og til tross for dens upraktiske og underøvd presentasjon, publikum var i ekstase. Det var første gang Beethoven hadde dukket opp på scenen på 12 år.
På slutten av forestillingen (selv om noen kilder sier at det kunne ha vært etter 2. sats), ble det sagt at Beethoven fortsatte å dirigere selv om musikken var avsluttet. En av solistene stoppet ham og snudde ham for å godta applausen hans. Publikum var godt klar over Beethovens helse- og hørselstap, så i tillegg til å klappe, kastet de hatter og skjerf i været slik at han kunne se deres overveldende godkjenning.
Korssymfonien
Denne symfonien anses av mange ledende musikologer å være et av de største verkene i vestlig musikk. Det som gjør det så spesielt, er Beethovens bruk av menneskestemmen; han var den første store komponisten som inkluderte den i en symfoni. Dette er grunnen til at du ofte vil se Symphony No. 9 referert til som Choral Symphony. Beethovens 9. symfoni, med et orkester større enn noe annet på den tiden og en spilletid på godt over en time (lenger enn noe annet symfonisk verk), var et viktig vendepunkt for klassisk musikk; det var en katapult inn i den romantiske perioden, hvor komponister begynte å bryte komposisjonsreglene og utforske bruken av store ensembler, ekstreme følelser og ukonvensjonell orkestrering.
Tyske tekster “ode to joy”
Teksten "Ode to Joy" som Beethoven benyttet, og litt modifisert, ble skrevet av den tyske dikteren, Johann Christoph Friedrich von Schiller, sommeren 1785. Det var et feirende dikt som adresserte hele menneskehetens enhet.
O venner, ikke disse notatene!
Men la oss stille inn mer behagelig
og mer gledelig.
Glede!
Glede!
Glede, vakker gnist av gudene
Tochter aus Elysium,
Wir betreten feuertrunken,
Himmlische, dein Heiligtum!
Fortryllelsene dine binder igjen
Ble den modus streng geteilt;
Alle mennesker blir brødre,
Wo dein sanfter Flügel weilt.
Hvem lyktes i den store suksessen,
Å være vennens venn;
Wer ein holder Weib errungen,
Mische seinen Jubel ein!
Ja, var auch nur eine Seele
Sein nennt auf dem Erdenrund!
Og hvis du aldri kunne, stjeler
Weinend sich aus diesem Bund!
Freude trinken alle Wesen
An den Brüsten der Natur;
Alle Guten, alle Bösen
Folgen ihrer Rosenspur.
Küsse gab sie uns und Reben,
Einen Freund, geprüft im Tod;
Wollust avdeling dem Wurm gegeben,
Und der Cherub steht vor Gott.
Glad for hvordan solene flyr
Etter den himmelske planen,
Løp, brødre, din vei,
Gledelig, som en helt til seier.
Seid umschlungen, Millionen!
Dette kysset for hele verden!
Brødre, over stjernene
Må ha en kjær far.
Du faller ned, millioner? Mistenker du Skaperen, verden?
Se etter ham over stjernehimmelen!
Han må leve over stjernene.
Engelsk “ode to joy” oversettelse
O venner, ikke flere av disse lydene!
La oss synge mer muntre sanger,
Flere sanger fulle av glede!
Glede!
Glede!
Glede, lys gnist av guddommelighet,
Datter av Elysium,
Branninspirert tråkker vi
I ditt helligdom.
Din magiske kraft forenes på nytt
Alt denne skikken har delt,
Alle menn blir brødre,
Under de svake vingene dine.
Den som har skapt
Et varig vennskap,
Eller har vunnet
En ekte og kjærlig kone,
Alle som kan kalle minst én sjel for seg,
Bli med på vår lovsang;
Men de som ikke kan, må krype tårevåt
Vekk fra kretsen vår.
Alle skapninger drikker av glede
På naturen bryst.
Rettferdig og urettferdig
Likesmak av gaven hennes;
Hun ga oss kyss og frukten av vintreet,
En prøvd venn til slutt.
Selv ormen kan føle seg tilfreds,
Og kjeruben står foran Gud!
Med glede, som himmellegemene
Som han sendte på kursene deres
Gjennom himmelhvelvingen;
Dermed, brødre, bør du kjøre løpet ditt,
Som en helt som går til seier!
Du millioner, jeg omfavner deg.
Dette kysset er for hele verden!
Brødre, over stjernehimmelen
Det må bo en kjærlig far. Faller du i tilbedelse, du millioner?
Verden, kjenner du skaperen din?
Søk ham i himmelen;
Over stjernene må han bo.
“Ode til glede”: en verdensomspennende betydning
I 1972 gjorde Europarådet Beethovens “Ode to Joy” til sin offisielle hymne. Flere år senere, i 1985, gjorde EU det samme. Selv om Schillers tekst ikke blir sunget i hymnen, formidler musikken de samme ideene om frihet, fred og enhet.
Under første verdenskrig introduserte tyske fanger holdt av Japan fangerne sine for Beethovens 9. symfoni. År senere begynte japanske orkestre å fremføre den. Etter de ødeleggende begivenhetene under 9. verdenskrig begynte mange japanske orkestre å fremføre den på slutten av året i håp om å få inn nok publikum til å bidra til å finansiere gjenoppbyggingsarbeid. Siden har det blitt en japansk tradisjon å fremføre Beethovens XNUMX. symfoni på slutten av året.
I mange engelske kirker er salmen “Joyful, Joyful we adore thee” skrevet i 1907 av den amerikanske forfatteren Henry van Dyke, satt og sunget til Beethovens “Ode to Joy” -melodi. Den kanskje mest populære moderne innspillingen av salmen kan høres i 1993-filmen, Sister Act 2, sunget av Lauren Hill og rollebesetning.