Hver mars i USA markerer begynnelsen på NCAA-divisjon I basketball turnering for menn. Kalt March Madness, den moderne versjonen av første runde i turneringen består av 64 lag i et enkelt eliminasjonsbrakettformat. Kontorpuljer og Internett-konkurranser utfordrer fansen til å gjette resultatene av alle de 63 kampene i turneringen. Dette er ikke et lite foretak. Bare i første runde av turneringen er det 232 = 4,294,967,296 mulige braketter som kan resultere.
Statistikk og sannsynlighet kan brukes til å slå dette tallet på over fire billioner ned til en noe mer håndterbar størrelse. Hvert lag tildeles en rangering eller frø fra nr. 1 til nr. 16 basert på en rekke kriterier. Den første runden i turneringen følger alltid det samme formatet, og inneholder fire spill hver av følgende typer:
- # 1 frø vs. nr. 16 frø
- # 2 frø vs. nr. 15 frø
- # 3 frø vs. nr. 14 frø
- # 4 frø vs. nr. 13 frø
- # 5 frø vs. nr. 12 frø
- # 6 frø vs. nr. 11 frø
- # 7 frø vs. nr. 10 frø
- # 8 frø vs. nr. 9 frø
Å gjøre spådommer
Å forutsi vinneren av hvert spill er en komplisert prosess som innebærer å sammenligne flere forskjellige variabler fra hvert lag. For å forenkle forhold kan resultater fra tidligere turneringer være nyttige for å komme med spådommer for inneværende års turneringsbrakett. Turneringen har hatt den samme strukturen på 64 lag siden 1985, så det er mye data å analysere.
En prediksjonsstrategi som bruker denne ideen, ser på alle tilfeller der et nummer 1-frø spilte et nr. 16-frø. Resultatene fra disse tidligere resultatene gir en sannsynlighet som kan brukes til å spå i den nåværende turneringen.
Historiske resultater
En slik strategi for å plukke vinneren basert på tidligere frøresultater er begrenset. Imidlertid er det noen interessante mønstre som begynner å dukke opp når man undersøker resultatene fra første runde av turneringen. For eksempel har et frø nr. 1 aldri tapt mot et frø nr. 16. Til tross for en høyere rangering, mister # 8 frø oftere enn ikke mot # 9 frø.
De følgende prosentene er basert på 27. år av Madness med fire av de samme typene matchups i hver turnering.
- # 1 seed vs. # 16 seed - # 1 seedet har vunnet 100% av tiden mot # 16 seedet.
- # 2 seed vs. # 15 seed - # 2 seedet har vunnet 96% av tiden mot # 15 seedet.
- # 3 seed vs. # 14 seed - # 3 seedet har vunnet 85% av tiden mot # 14 seedet.
- # 4 seed vs. # 13 seed - # 4 seedet har vunnet 79% av tiden mot # 13 seedet.
- # 5 seed vs. # 12 seed - # 5 seedet har vunnet 67% av tiden mot # 12 seedet.
- # 6 seed vs. # 11 seed - # 6 seedet har vunnet 67% av tiden mot # 11 seedet.
- # 7 seed vs. # 10 seed - # 7 seedet har vunnet 60% av tiden mot # 10 seedet.
- # 8 seed vs. # 9 seed - # 8 seedet har vunnet 47% av tiden mot # 9 seedet.
Annen statistikk
I tillegg til ovennevnte er det andre interessante fakta knyttet til NCAA-turneringen. Siden turneringen i 1985:
- Bare en gang (4% av tiden) har alle fire # 1 frøene kommet seg til Final Four.
- Tre ganger (12% av tiden) har ingen # 1 frø kommet til Final Four.
- 14 ganger (52% av tiden) har et nummer 1-seier vunnet hele turneringen.
- Det laveste antallet som vinner turneringen er nummer 8.
- Det laveste frøet som kommer til Final Four er et # 11 frø.
Bruk statistikken ovenfor etter eget skjønn. Som ordtaket sier, "Tidligere resultater er ikke en indikator på fremtidig suksess." Du vet aldri når et # 16-lag vil score en opprørt.